Con Queste Facce Qui
En sloja har fallit
Over min blick,
Fordunklat min syn
Med dess skira glans
Men intet var det mot den visdom jag fick,
Till synes frin ingenstans.
Ty jag har forlanats en giva av dod,
Frin vir skuggrika underjord.
Vareviga natt skall min silver kalk
Fyllas av manniskoblod
Kom syster, kom broder
Giv mig ert blod
Kom fader, kom moder
Giv mig ert blod
(Hoc Est Sangre Meum)
Min torst ar si diger min blick si rod
Omattlig tycks mig min hunger
Enkom for mig hors koraler av dod,
Di ditt hjarta av salighet sjunger.
Ty jag har
Over min blick,
Fordunklat min syn
Med dess skira glans
Men intet var det mot den visdom jag fick,
Till synes frin ingenstans.
Ty jag har forlanats en giva av dod,
Frin vir skuggrika underjord.
Vareviga natt skall min silver kalk
Fyllas av manniskoblod
Kom syster, kom broder
Giv mig ert blod
Kom fader, kom moder
Giv mig ert blod
(Hoc Est Sangre Meum)
Min torst ar si diger min blick si rod
Omattlig tycks mig min hunger
Enkom for mig hors koraler av dod,
Di ditt hjarta av salighet sjunger.
Ty jag har
Night of the Seagulls
Sliding down the mountain, as dusk passes to day.
The antidote of elation, now lifeless masses wake.
Jaws of suxiety open, the luring vampire of agility,
a fatal invitation, sight hazing from me.
Oh midnight mountain, I require, inner relocation,
back to pinnacles high.
Drowning in empty faces, sinking in banal,
I crave the isolation of eventide when perception climbs,
I just need the injection, a dose to boost my flight,
a sonic blast of moonlight, nucleus ignites.
Oh midnight mountain, now I'm revived,
stimulus transcending back to pinnacles high,
Screaming at doleful skies, absorbing all my
sights, responding to my cries,
downcast a thunder of reprise
won't let the next sunrise, signal my landslide,
from ecstatic highs, I'm on top of their demise.